Sommerkampanje 2016

En aldri så liten kampanje for en fiktiv bedrift ved navn Delvis.no. Helst burde dette vært en embed-code, men siden WordPress.com har sluttet å støtte både Prezi sin embed-code og løsningen som fikset det første problemet, så blir det en kjedelig link…

https://prezi.com/chlpzkf0c1rd/sommerkampanje-2016/#

Hvorfor bør virksomheter måle?

Det er et gjennomgående tema i all satsning på sosiale medier, at strategi og kreative kampanjer ikke nødvendigvis står i stil med ledelsens forventninger til avkastning. Grunnen er mangelen på konkretisering av mål, og hvordan de skal måles riktig for å kunne gjøre en korrekt vurdering på oppnåelse basert på forretningsmessige hensyn. Som Henriette Høyer skriver i sitt innlegg på LinkedIn, er det ikke antall followers som avgjør din suksess, det er om du har fått de rette. Derfor bør heller ikke antall likes eller followers være en del av målene, heller ikke som udefinerbare effektmål i form av “mer respons på Facebook” eller “antall delinger av våre innlegg”. Unntaket er konsulentfirmaer som tilbyr rådgiving innenfor sosiale medier og/eller kommunikasjon, da blir slike ting nødvendigvis mer viktige.

Hensikten med å måle, er å ha oversikt over virksomhetens innvirkning på nett, og menneskene som finner dem på nett. For å ta et banalt eksempel, så vil det være rimelig bortkastet å ha “20% økning av trafikk til nettsiden gjennom sosiale medier” som et mål uten å faktisk måle hvor mange av kundene som klikker seg inn på nettbutikken, nettopp fra sosiale medier. Det er også viktig å tenke over hvorvidt dette ville skjedd uansett, men det kommer jeg nærmere tilbake til i “hva bør måles?”.

Som nevnt i starten av innlegget er årsaken til en satsning på nett eller videreføring av virksomhetens sosiale medier-tilværelse, som regel – eller alltid, økonomisk relatert. Virksomheten skal tjene penger, og formålet med å utvide i en eller annen form er å tjene enda mer penger. Derfor blir begreper som ROI trukket fram. ROI i seg selv er en form for måling, og det blir ekstra viktig å ha konkrete, men også kvantifiserbare målekriterier som gir et faktisk resultat i kroner og øre.

Hva bør måles?
For å finne gode måleverdier, må det ligge gode mål til grunn. Disse målene trenger ikke å være mer kompliserte enn det Fanbooster skriver om her: finn kundene, interager med dem og deretter konverter dem. Videre kan målene deles inn i undermål som f.eks sier noe om antall nye kunder man vil finne innenfor en gitt tidsramme, mengde svar på et visst antall innlegg om produkter, og antall nye kunder som gikk til nettbutikken og kjøpte noe etter å ha vært innom Facebook. Alt dette kan måles ved å bruke analyseverktøy og webskjemaer (“Hvor hørte du om dette produktet?” Facebook, fra venner, reklame, nettbutikken, annet). Da vil man samtidig finne ut i hvor stor grad sosiale medier bidrar til en økning i antall kunder, eller om det samme antallet ville gått innom nettstedet/nettbutikken uansett. Man må bare passe på at det ikke blir for masete, og andelen konverterings-innlegg bør ikke overskride 20% av alle innleggene.

Det er lett å gå i fella og begynne å tenke på antall likes og followers, samt shares og retweets, men som jeg skrev om i forrige innlegg så er ikke dette nødvendigvis pekepinner på suksess.

Korrelasjon mellom deling og oppmerksomhet, ifølge Upworthy.

Det er veldig enkelt for folk å like noe, å dele et innlegg eller å videresende en lenke til noen. Det trenger ikke å bety at de dermed kommer til å kjøpe noe, eller i det hele tatt leser hele innlegget/artikkelen. Derfor blir det mer relevant å se på hvor lang tid folk faktisk bruker på Facebooksiden, Twitterkontoen, bloggen eller nettsiden til virksomheten. Ved å analysere hvor klikkene kom fra, hvilke sider har besøkende vært innom før, hvor lenge ser de på et produkt, hvor kommer disse menneskene fra geografisk, så sitter man etterhvert på mye statistisk data. Det er fullt mulig å danne profiler ut i fra besøkende ved å sammenfatte all denne informasjonen, og deretter begynne å skreddersy både innhold og plassering av elementer i nettbutikken/på nettsiden.

Målinger bør gjøres kontinuerlig og målene bør revideres etterhvert som de er helt eller delvis oppnådd, for å fortsette å høste fordelene av å ha tilgang til en mengde data om sine kunder. De ulike sosiale mediene har ulike måter de fungerer på, og det er derfor en fordel å også måle de etter ulike utgangspunkt. Hvordan det gjøres, avhenger av virksomhetens profil, og hva som er ønskelig å oppnå.

PLN for å lære om måling

I forrige innlegg skrev jeg om analysering av nettsted, og like relevant er måling av hvilken effekt en bedrift har av å bruke sosiale medier. Disse to temaene henger tett sammen fordi de begge handler om å se resultater av en satsning, og finne ut om det må tas grep for å skape nye mål – eller forbedre de målene man har oppnådd.

Dette er tydeligvis noe mange er interesserte i, selv nå når vi har kommet relativt langt ut i Web 2.0-hverdagen. Ved å bruke LinkedIn og Twitter fant jeg noen gode poenger, som hovedsaklig belyser problematikken med tomme ord og viktigheten av å ha konkretiserbare verdier å måle.

Henriette Høyer skriver i innlegget fra Linkedin at hun er lei av å snakke om sosiale medier – ikke fordi hun er lei av temaet på generell basis, men fordi:

At vi ikke snakker om helhetlig og kanaldiferensiert kommuniksjon, men om å gjøre noe gøy på Facebook.

Hennes tanker om at det ikke er antall followers som avgjør hvor suksessrik din bedrift er i sosiale medier, men om du har fått de rette menneskene til å følge deg, er jeg igrunn helt enig i. Ulike kanaler har ulik tilnærming, og det samme gjelder for målingen av effekt.

Twitter fungerte også, som forventet, veldig bra til å finne stoff om måling i og av sosiale medier. Marte Klouman tvitret her om et blogginnlegg som beskriver en undersøkelse gjort av Fanbooster, der de har kommet opp med en helt ny tilnærming til ROI (Return on Investment) for sosiale medier.

Innlegg nummer to fra Twitter omtaler en blogg som viser til en annen undersøkelse, denne gang gjort av Chartbeat. Sammenhengen mellom antall delinger og faktiske antall lesere har IKKE en sammenheng, mener de. Veldig interessant lesning.

Analysering av nettsted

Uavhengig av hvilket nettsted man har, så lenge målet er å selge et produkt, få mange lesere, opparbeide en stemme som folk lytter til, tilby informasjon eller bare lage en tilstedeværelse på nett – så er tilbakemeldinger om trafikk noe som er verdt å ta hensyn til. Men slikt tar ofte lang tid å hente inn informasjon om selv, og kan både bli dyrt og arbeidskrevende. Derfor er det veldig praktisk med diverse tjenester/verktøy som henter inn data for deg, 24timer i døgnet.

 

Et verktøy som tilbyr slik analysefunksjonalitet, er Google Analytics (heretter kallt GA). Det finnes mange andre både gratis og betalbare tjenester, men de fleste krever litt teknisk forståelse og kan være knotete å komme igang med. Her er Google sin versjon bra for nybegynnere, siden det er fullt mulig å sette opp en konto, koble til et nettsted og være ferdig med all konfigurasjon iløpet av 5-10minutter. Verktøyet har også en egen YouTube-kanal med mange instruksjonsvideoer.

Etter å ha gått gjennom trinnene for å komme igang, får du en javascript kode som må legges inn på nettstedet du vil analysere. Det er via denne koden at GA henter informasjon. Et viktig poeng her er at dette fungerer best på selvdrevne sider, der du selv har tilgang til HTML-koden som ligger bak. Det finnes nettstedseditorer som tilbyr mulighet til å redigere direkte i HTML, men det har blitt vanligere å innlemme slikt i utvidet/premium-abbonementer som koster penger. WordPress.com f.eks, har ikke mulighet for å redigere direkte i kildekoden; her må det legges til en topptekst/bunntekst-plugin for å få inn eventuell javascript kode. Og for å få lov til å bruke den, må man oppgradere til en betalversjon. Siden denne bloggen drives av nettoppp WordPress.com har jeg dessverre ikke fått testet GA så inngående som jeg hadde lyst til, men har fortsatt satt meg inn i verktøyet siden det befinner seg på nett – som med alle andre Googles tjenester. Som en kommentar til det sistnevnte, kan det nevnes at Googles egen bloggplattform, Blogger, har mulighet for å redigere i HTML – og dermed får GA til å fungere som det skal.

Hva får man ut av GA?
Som nevnt i avsnittet over, dreier dette seg om tilbakemeldinger. Og listen over tilbakemeldinger i form av data/statistikk over besøkende, er veldig lang. For å nevne noen:

• Geografisk lokasjon
• Tjenestetilbyder (nettleverandør)
• Nettleser
• Plugins i nettleseren (Javascript, Flash, Silverlight, osv)
• Skjermoppløsning
• Tid brukt per side på nettstedet
• Klikk per side på nettstedet
• Hvor kom de fra?
• Hvor gikk de etterpå?
• Total tid brukt på nettstedet ditt
• Tidspunkt på døgnet med mest trafikk
• Statistikk fordelt på timer, dager, uker, måneder, år

All denne informasjonen kan brukes for å tilpasse innholdet på nettstedet for å treffe de du er mest interessert i. Desto lengre GA har fått stå å logge data, desto mer kraftig blir verktøyet. Vi kan tenke oss en situasjon der en bedrift skal selge sko, og vil i første omgang konsentrere seg om norske kunder med norske lommebøker. Ved å bruke GA er det lett å se hvor i landet besøkende kommer fra, og også om det er mange besøk fra utlandet. Dersom spredningen er for stor, kan det lønne seg å se på mer målrettet reklame på norske tv-kanaler og i magasiner der målgruppen matcher profilen til bedriften. Vi ser også hvor lenge folk har vært innom, og hvor mange som bare gikk igjen uten å ha sett seg rundt – da må muligens designen og presentasjonen av innholdet justeres på. Tidspunkt på døgnet og hvilke ukedager/måneder/relasjon til høytider/ferietid, osv, har også mye å si for folks kjøpevaner. Hvis det er veldig mange besøk rundt slutten og begynnelsen av en måned, er det nærliggende å tro at dette stemmer overens med målgruppens lønningsdatoer; kanskje man skal legge ut en reklamekampanje som går en uke før disse datoene, gjerne med Facebook-konkurranser og generell hype i andre informasjonskanaler for å spre budskapet og få jungeltelegrafen til å vibrere.

Fordeler med GA

• GA er gratis, og kjapt å komme igang med (se ulemper)
• Mye lett tilgjengelig informasjon på nett om oppsett, bruk og veiledninger for diverse scenarioer.
• Enkelt å tilpasse og generere rapportsett som viser akkurat det man er interessert i
• Plattformen er under konstant utvikling og vil dermed få utvidet funksjonalitet og bli kraftigere fremover
• Bra integrasjon med Googles andre produkter
• Data kan hentes om bruk fra mobil, nettbrett, datamaskiner, servere – kort sagt alt som kan kobles til nett, og har mulighet til å sende/motta datatrafikk

Ulemper med GA

• Gratisversjonen kan fort bli betalbar, dersom editoren du bruker til nettstedet ikke støtter redigering av HTML-kildekoden uten kjøp av plugins eller oppgradering av abbonement. Alternativt må man drive både webtjener og nettsted selv.
• Delvis forvirrende førsteinntrykk, hovedsaklig på grunn av det som gjør verktøyet så kraftig. Mye informasjon og mange muligheter, der de mest detaljerte oversiktene krever tid å sette seg inn i og forstå.
• Vanskelig å følge med på hva som er nytt og forbedret, hvis verktøyet ikke brukes relativt ofte
• Ikke mulig å få tak i Premium-abbonement i Norge

Oppsummert, så er det veldig mye relevant å få ut av GA. Detaljnivået kan bli helt enormt, men det ligger noen begrensninger i gratisversjonen. Ved å betale får man tilgang til enda mer utvidet funksjonalitet i form av statistikk, logging, tilpassede rapporter, skreddersydde tjenestepakker, profesjonell hjelp, osv. Men GA Premium er foreløpig kun tilgjengelig i USA, Storbritannia og Canada. Alternativet er et nettverk for sertifiserte partnere, der bedrifter kan hendvende seg for å få en løsning for sin bedrift. Sistnevnte blir da et samarbeid med et konsulentfirma, som tar seg av og leverer (og gir opplæring i) alt vedrørende GA.

Når det er sagt; for en nyoppstartet bedrift eller privatperson som ønsker mer kontroll og mulighet til å iverksette tiltak basert på trafikk på sin(e) nettsteder, så er GA helt ypperlig.

RSS

Det er vanskelig å holde seg oppdatert på hva som skjer hvis du følger både blogger, Twitterkontoer, Facebook-sider, nettsider og diverse feeds. RSS kan hjelper stort med å konsolidere alle disse kanalene til én hovedstrøm. Den jeg har brukt mest tidligere og liker veldig godt, er feedly. Jeg syns den er både veldig oversiktlig og enkel å bruke, i tillegg til at den integreres veldig enkelt med Chrome som et nettlesertillegg hvis man ønsker det.

Twitter + Blogg = Sant

Å bruke ulike sosiale medier til å utfylle hverandre, er noe av det smarteste som finnes hvis man vil lykkes. Det er også nærmest et krav, siden det genererer mye mer trafikk og rekkevidden på det som skrives blir potensielt enormt mye større. De fleste seriøse bloggere skriver korte tweets om sine innlegg på Twitter, gjerne med tilhørende relevante hashtags.  Dette åpner for kommentarer og delinger av ulik art, enten direkte på Twitter eller via selve blogginnlegget.

Fordeler med å kommentere på Twitter:

• Kjapp respons
• Lett å dele videre
• Utnytter både din og den du kommenterer på sin følgerkrets
• Kort og konkret tilbakemelding

Fordeler med å kommentere i selve blogginnlegget:

• Mulig å skrive en lengre kommentar, og eventuelt tilhørende svar fra skribenten
• Andre kan kommentere på kommentaren
• Det blir lettere for skribenten å gå inn på den som kommenterer sin blogg hvis det er ønskelig, siden bloggkommentarer som regel må skrives med en blogg-konto

Å bruke Facebook til relasjonsbygging

Facebook er det største sosiale nettverket i verden, og har den desidert største andelen av folk som brukere, uavhengig av aldersgruppe. Derfor er det lett å se hvorfor veldig mange bedrifter velger å først utvide sin tilstedeværelse der. I likhet med Twitter, er Facebook ypperlig til direkte kontakt med kunder i form av meldinger og informasjonsspredning. Men man kan gjøre så mye mer enn det.

Hovedpunktene for å bruke Facebook er:

• Siden kan deles med andre
• Man ser hvor mange andre som har vært der, og som liker bedriften/siden
  kommentarer er offentlige
• Innlegg er offentlige
• Man får svar og reaksjoner direkte på noe som kunne vært en vanlig enveis-reklame
• Folk kan invitere andre til å like
• Direktelinker til konkurranser og hendelser kan deles
• De aller fleste mennesker finnes der
• Lettvint å se og dele bilder fra det bedriften driver med
• Personlig og åpent

Layout og design
Det første kommer først, og førsteinntrykket bør være så ryddig og korrekt som mulig, i henhold til den profilen bedriften har lagt seg på. La oss bruke Komplett.no som eksempel:

Her har de lagt inn et bilde av deres velkjente lagerroboter øverst, som både har vært i mange av tv-reklamene og er godt kjent blant nesten alle deres kunder. Sammen med logoen er det lett å skjønne at man har kommet til riktig side, og trygt kan følge/kommentere på veggen deres. Her ser også både folk som liker og de som ikke har likt enda, det samme innholdet. Komplett har blitt såpass kjent nå at det vil ikke ha noen hensikt å tilpasse den “ulikte” siden til å tilby mer statisk informasjon, siden den uansett ligger der. Men dette er fullt mulig dersom bedriften er ny; informasjonen kan skreddersys slik at nye kunder ser en mer informasjonspreget side, mens de som allerede er kunder kan komme rett til Timeline. På Komplett.no sin side opplyses det om hvilken type bedrift dette er, det er en direktelink til nettbutikken (i tillegg til nettstedsadressen), besøksadressen ligger der, og de siste innleggene. Her er det også fullt mulig å skrive noe direkte til Komplett, uten å ha trykt “like” på siden. Til venstre har de også en “Reviews”-boks, der folk har gitt sin bedømmelse av bedriften.

Innlegg
Typen og hyppigheten av innlegg vil variere veldig avhengig av hvilken bedrift som skal promoteres. Generelt er dette en ypperlig arena for å opplyse om tilbud, spesielle hendelser, nye produkter, deltakelser i bransjearrangement og kundeevents. Disse kan deles veldig enkelt av folk til deres egne venner, som vil spre budskapet videre både i chat-vinduer og på brukernes egne vegger. Terskelen for å klikke på en link og potensielt kjøpe et produkt er veldig lav, dersom den linkes til fra en man har i sin vennekrets og stoler på.

Kundekontakt og interesse
Direkte samtaler med både fornøyde og misfornøyde kunder er uhyre enkelt på Facebook. Folk kan skrive direkte på bedriftens vegg, og få svar fra bedriftens representant rimelig raskt. Her er det viktig å tenke på svartid og profesjonalitet, siden disse samtalene blir synlige for alle som klikker seg inn på siden. Som en regel bør alle mulige henvendelser svares på, men det er fullt mulig å henvise til en epostadresse for saker som krever mer undersøkelse.

Egne innlegg kan gjerne trigge mye interesse, dersom det skrives om et produkt som det finnes mye meninger om, eller som kanskje ikke har blitt prøvd av så mange enda. Man kan også oppnå større deltakelse på arrangementer som bedriften arrangerer, eller deltar i. Mennesker skaper sterkere relasjoner gjennom opplevelser, og dette er veldig positivt dersom bedriften knyttes til noe som oppleves bra. For å bruke Komplett igjen som eksempel, så deltar de på mange ulike utstillinger, bransjerelaterte samlinger og samarbeider med andre bedrifter innenfor samme målgruppe. Ved å bruke Facebook til å promotere slike hendelser, når de en veldig stor kundemasse og skaper blest rundt det de driver med. Hvis bedriften i tillegg følger godt med på hva som skrives i kommentarfeltet, både under egne innlegg og på det folk skriver på eget initiativ, så er det mulig å lære veldig mye;

• Hvilke kunder er mest aktive på bedriftens Facebook-side?
• Hvilken aldersgruppe er de i?
• Hvor ofte henvises det til andre produkter?
• Hva synes folk generelt om produktene som tilbys?
• Må bedriften svare på tiltale dersom noen er negative eller blir de tatt i forsvar av andre kunder?

Ved å overvåke og ha en klar linje på når det skal interageres og når man skal la kommentarene leve sitt eget liv, kan dette være mye mer effektivt enn tradisjonell reklame. Hovedsakelig på grunn av interaktiviteten, og ferskheten i det som foregår.

Hvordan foregår nettverksbygging på Twitter?

Definer et mål
Det første man bør få klarhet i er hva hensikten er, med å bygge et nettverk. Det vil avgjøre i stor grad hvilke personer, grupper, samarbeidspartnere og samtaler man er interessert i. For eksempel, vil et mål om å ha flest mulig følgere på kortest mulig tid ha en annen tilnærming enn et mål om å skape en god dialog med kundene.

Når målet er klart, er det en fordel å ha en strategi for hvordan man skal gå frem. På Twitter er det lagt et tak som begrenser hver konto til å følge 5000 følgere, med mindre man selv får flere følgere tilbake. Når og hvor mange som kan følges deretter bestemmes av en differanseverdi, som er unik og hemmelig for hver konto. Derfor er det viktig å gjøre en del undersøkelser rundt omkring, se hvem andre (med lignende interesser) følger, sjekke hvem som er flink til å følge tilbake og hvordan fordelingen mellom følger/følgere er for de kontoene som ser ut til å være mest aktive. Deretter er det bare å begynne å følge, men ikke for mange hver dag. Da er det veldig lett å miste oversikten, og miste selve læringen i prosessen, og potensialet for dialoger.

Følg tilbake
Hvis noen følger deg og kontoen ser interessant ut, og dette er noen man har lyst til å utveksle idéer og erfaringer med, så er det viktig å følge tilbake. Dette er for det første en fin gest, og vanlig å gjøre på twitter, i tillegg til at det åpner for direktemeldinger til den spesifikke brukeren. Meldinger sendt direkte blir ikke synlige for alle andre, som tweets, replies og retweets. Disse er private mellom dem som melder og kan brukes til verdifull meningsutveksling, informasjonsdeling og forankring av dialog som utvikler relasjoner.

Skriv godt, svar og inviter til deltakelse
Bruk god tid på alle tweets du selv skriver, det er veldig mange å konkurrere med ute i Twitterstrømmen. Med gode formuleringer og korte men gode budskap, vil sannsynligheten øke for at nettopp din tweet blir sett. Her vil hashtags hjelpe mye, dersom de også komplementerer tweeten og er såpass relevante for innholdet at det er lett å finne frem ved et søk. Med en god tekst som gjerne oppfordrer til deltakelse, ved et spørsmål eller en ytring, vil mulighetene bli enda større.

Når noen svarer på en av dine tweets, gjør ditt beste for å skape dialog. Denne blir sett av alle andre i både din og den andres krets, noe som direkte påvirker hvor langt dine ord rekker. Dette kan også bidra til økt kunnskap som andre i en av deres kretser ikke hadde tenkt over en gang. Vi ser et eksempel på det i utdraget fra min Twittervegg under:

Ida Aalen har mange unge følgere, spesielt studenter. Ved å spørre offentlig etter hvilke utdanninger som har gode studenter innenfor fem ulike fagområder, oppnår hun:

1. å få svar fra noen som bruker Twitter og tilfeldigvis sitter på informasjonen hun er ute etter
2. å slippe å gå via de vanlige kanalene som ofte kan innebære vage og upresise svar av typen “alle våre studenter er best i alt”/”vår skole er veldig bra på alle disse områdene”
3. at hennes følgere får informasjon som de kanskje ikke visste fra før
4. en personlig dialog som er synlig for alle hennes følgere

Like viktig som å formulere seg bra, svare på tweets og invitere til deltakelse, er hvordan man svarer folk hvis det skulle komme noe negativt. Vær klar over at alt som andre skriver på sin vegg med @dittnavn, blir synlig på både deres og din vegg. Hele dialogen er offentlig, og her er det avgjørende å ha en profesjonell og saklig skrivemåte. Dette gjelder spesielt for bedrifter som forsøker å øke sin innflytelse i sosiale medier, men også for privatpersoner som vil bruke Twitter aktivt. Det kan være en god idé å henvise til f.eks en epost-adresse for supporthenvendelser, eller å ha en veldig klar instruks for hva som skal svares på og hvordan.

Overvåk Twitter
Hvis hensikten med relasjonsbygging er å utvide en bedrifts tilstedeværelse på nett, er overvåkning en smart vei å gå for å oppsøke kontakt. Dette gjøres ved søkefunksjonen. Søk etter f.eks produktnavn, tjenester, merker eller spesielle søkeord som du vet er relatert til din virksomhet. Lagre søket ved å gå inn på “More Options”, da blir det lettere å gå tilbake og se om det har skjedd noen nytt siden sist. På denne måten kan du se om noen har tvitret noe relevant i forhold til din bedrift, og kan velge å svare direkte på et spørsmål hvis du har et faglig godt og nyttig svar å komme med. Dette vil overraske mange, men også bidra til gode opplevelser for potensielt nye kunder dersom de får hjelp og føler svaret kommer fra noen de kan stole på. Ordlyden i det som skrives er naturlig nok avgjørende her, som ved replies til tweets sendt direkte til deg. Dette vil være lærerikt både for bedriften og personen som får et svar, siden kontakten mellom person og bedrift blir såpass lettvint og direkte.

Legg ut informasjon
Å oppfordre til samtaler og være “på ballen” med bedriftsrelaterte søk er bare en del av hvordan et relasjonsnettverk holdes ved like. Twitter er også veldig godt egnet for reklame og markedsføring. Utnytt potensialet i at man faktisk når veldig mange personer bare ved å sette på gode hashtags i en tweet. De som er interesserte eller kjenner noen som er interesserte, kan komme til å enten retweete eller like meldingen – og da øker potensialet for at meldingen markedsfører seg selv. Får man et svar, og kanskje til og med skryt i et svar, så er tweeten en suksess i seg selv. Bare pass på at det ikke blir for mye og for ofte, da kan folk fort begynne å avfølge.

Integrasjon
Vil du ha en liten Twitterboks på bedriftens nettside? Fullt mulig. En sånn integrasjon er enkelt å få til med gratis tilgjengelig kode, og kan plasseres der du vil ha den enten på hovedsida eller som en del av en “nyheter” eller “kontakt oss”-underside. Fordelen med en slik boks, er at bedriftens Twitterkonto blir tilgjengeliggjort for alle og ikke bare de som bruker Twitter. Den vil oppdateres etterhvert som nye meldinger blir lagt ut, og folk kan velge å delta i samtalen direkte fra boksen om de ønsker det. Det er dog viktig å huske at alt som foregår på Twitterkontoen, dukker opp her. Dette betyr at negativ omtale i form av @dittnavn og svar til en tweet som ikke lenger er synlig, kan forvirre folk som besøker nettsiden uten at de skjønner konteksten i samtalen.

Har jeg glemt noe, eller vet du om andre ting som er viktig å tenke på ved relasjonsbygging? Kommenter gjerne med dine innspill 🙂

Et knotete forsøk på en strategi

Idag gikk man på overtid gitt! Nuvel…dette innlegget blir særdeles kort, siden det hovedsaklig har som hensikt å presentere en link. Sterkt knyttet til forrige innlegg i kategorien “Studier”; dette er mitt forsøk på å lage en strategi for sosiale medier. I tilfelle linken ikke fungerer: Sosiale Medier strategi

Strategisk tenking og sosiale medier

Man kan undre seg over hvorfor dette temaet må sees på med planleggingsøyne; er det ikke viktigst å komme seg ut på nett og inn i varmen hos kundene, så fort som mulig? Både ja og nei. Jarle Heitmann sier det kort og greit:

Jeg vil påstå at å innføre sosiale medier som en aktiv del av en bedrift, har mange likheter med modeller fra produktutvikling og markedsanalyse fra næringslivet. De mest relevante referansene her er den velkjente, grundig utprøvde og godt begrunnede Stage Gate-modellen og Porters 5-kraftsmodell. Jeg skal gjøre et forsøk på knytte disse to sammen med en mer løs/teoribasert strategi; forhåpentligvis gir det mening. Om du har en mer tradisjonell liste for SoMe-strategi i bakhodet mens du leser, som f.eks denne:

• Identifiser forretningsmål
• Etabler konkrete mål
• Identifiser idéelle kunder
• Gjør research på konkurransen
• Velg kanaler og taktikk
• Lag en innholdsstrategi
• Alloker budsjett og ressurser
• Bestem roller

….så vil det kanskje dukke opp noen likhetstrekk. Håper jeg 🙂 Kommenter gjerne hvis du syns jeg er helt på jordet, eller eventuelt hvis jeg ikke er det.

Stage Gate-modellen
Sammenhengen her ligger i tankegangen for hvordan et nytt produkt blir utviklet. Det må ligge en innledende idéfase og lettfattet brainstorming til grunn (hvorfor vil vi innføre sosiale medier i vår bedrift, trenger vi det, hva vil vi få ut av det, er kundene interessert i at vi gjør dette, hva gjør konkurrentene). Deretter kan planleggingen av selve innføringen begynne, hvis man har blitt enig om å satse. Kartlegging av kundemasse, hvem ønsker man å nå ut til, hvilken profil skal velges, språk og interne kommunikasjonskanaler. Som Apeland påpeker her, det må tenkes på hva man skriver og til hvem, og om sosiale medier er riktig kanal for budskapet: 

Det er dog viktig å huske at det ikke er et faktisk nytt produkt som skal utvikles her – produktet finnes allerede, men det skal tilbys en tjeneste som supplementerer det bedriften allerede tilbyr. Her bør det utvikles en plan i samarbeid med markedsavdeling, ledelse og de som faktisk skal være bedriftens ansikt utad. Kanskje skal man forsøke nye veier å annonsere på? Instagram har tydeligvis åpnet for annonsering, så det kan jo være en vei å gå: 

Føringene som legges må forankres hos samtlige ansatte, der krav til oppførsel, korrekt samtalehåndtering og ansvarsområder blir tydelig kommunisert, slik at det ikke oppstår misforståelser i etterkant. Deretter er det en fordel med kursing for de ansatte, der det på nytt tas en gjennomgang av hensikt og mål med satsningen.

Det viktigste med å bruke Stage-Gate som prinsippmodell, er å ta en sjekk etter hver hoveddel av “utviklingsfasen” før man bestemmer seg for å gå videre, eller skrinlegge/utsette/begynne på nytt.

Porters 5-kraftsmodell
Skal bedriften begi seg ut på sosiale medier, vil det lønne seg å se på hva konkurrentene driver med. Det er her Porters 5-kraftsmodell kommer inn, der det tas hensyn til kunder, konkurrenter, leverandører, erstatninger og nye aktører. Kundene kan få makt ved at all informasjon blir gjort tilgjengelig, og bedriften kan påvirkes på alle felt nettopp på grunn av åpenheten og et ønske om å blidgjøre sine kunder. Konkurrentene som allerede har etablert seg ute på verdensveven, har et kraftig overtak i form av at de har vært der en stund. De har lært seg hvilke kommunikasjonsformer som fungerer best, når det er mest gunstig å kjøre kampanjer, hvilke innlegg som genererer mest interesse, osv.  De kan, som Idium via Trine Dalsgaard twitrer her, gjøre ting lett og samtidig kreativt:

Leverandørene (dette blir de sosiale mediene i dette tilfellet), kan finne ut at de etterhvert vil ta seg betalt for forretningsprofiler, sperre for tilgang dersom en side har over et visst antall “likes”, kun åpne for kommentarer hvis bedriften abbonerer, og lignende. Det har ikke skjedd enda, men aktører som Facebook, Instagram og Youtube vet veldig godt at det er -de- som sitter på tilgangen til kundene.

Når det gjelder erstatninger så er muligens dette enda mer tilstedeværende i bruk av SoMe enn i produktutvikling, siden de aller fleste både kunder og bedrifter allerede finnes der. Det er veldig enkelt for folk å gå innom diverse bedrifter sine profiler og sammenligne på alt fra hvordan de interagerer med sinde kunder, hvordan markedsføringen foregår, om det kjøres spennende kampanjer eller konkurranser – til hvordan de faktiske sidene er satt opp, hvordan informasjon spres, hvor enkelt det er å gå direkte fra SoMe til et kjøp. Kanskje kunne det være en fordel å se på seg selv som en erstatning for andre aktører, og begynne å restrukturere bedriften til å tilby allestedsnærvær istedenfor multikanal? Teknologien finnes: 

Man kan diskutere frem og tilbake hvorvidt det også er aktuelt å ta høyde for den siste faktoren: nye aktører, men her blir det en avveining mellom positiv effekt og hva man faktisk kan tilby. Det er ikke vanskelig å etablere diverse profiler og begynne å produsere innhold. Det vanskelige ligger i hva innholdet består av, og graden av overførbarhet i eventuell popularitet og kundebase fra en analog virkelighet til en digital virkelighet. Hvis denne overgangen går smertefritt så vil bedriften blomstre i sosiale medier, og nye aktører som tilbyr samme produkt blir ikke noen stor utfordring. Men aktiviteten i SoMe må følges opp, og den må være konsekvent. Aller helst bør den også være forankret som beskrevet i avsnittene over her, og ha en klar og tydelig strategi i bunn.